Tidlig innsats hindrer nederlag

Eventyrposer – en lekende metode som fremmer samspill og språklig utvikling

Av: Eva Janitz og Randi Ballariword

Gjennom et prosjektarbeid har vi samlet kunnskap om bruk av eventyrposer som metode i barnehager. I denne artikkelen ønsker vi å dele disse erfaringene med andre. Vi vil også fortelle om hvordan vi som veiledere i Statped Nord tar i bruk eventyrposene i våre observasjoner og utredninger av barn med språkvansker.

Eva Janitz (t.v) er utdannet  logoped/cand.polit.
Randi Ballari (t.h.) er utdannet spesialpedagog.
De arbeider begge i Statped Nord, tyngdepunktet
ved PPD for Midt-Finnmark, der de har barn med
språkvansker som spesialområde.
                                    
Hvor kommer idéene fra?
Idéen til eventyrposene er bl.a. hentet fra Marie–Louise Nybergs bok “Den magiske spogpose” (2002). Hun har laget språkposer med ulikt materiell som spesielt er tenkt brukt for språkstimulering av tospråklige barn. Idéene hennes kan med hell overføres til språkstimulering generelt. Også ”Snakkepakken” et materiell utarbeidet av Lucie Fossum Ihlen og Lena Malinovsky Finnanger, har forslag til hvordan en kan bygge opp eventyr med konkret materiale.
 
En metode for inkludering, samspill og språklig utvikling
Statped nord v/Midt-Finnmark PPD har vært så heldige å få arbeide i et prosjekt med Barnehage 122 og Pedagogisk Universitet i Murmansk. Gjennom å se og lære om hvordan de i russiske barnehager utnytter eventyr og drama som metode, har vi blitt inspirert til å prøve ut en lignende metodikk overfor barn i våre barnehager. Vi har hatt som fokus å fremme inkludering, samspill og språklig utvikling.

Teoretisk forankring
I vårt veiledningsarbeid i Statped Nord har vi som utgangspunkt en teori som bygger på det sosialkonstruktivistiske synet. Det vil si at barn utvikler og lærer språk i samspill med andre, i de naturlige meningsfylte situasjonene og gjennom felles gode emosjonelle opplevelser. Vygotskys (1976) teorier om at barn lærer språk og samhandling i sosiale kontekster er vesentlig. Barn lærer gjennom voksnes formidling. Eventyrene blir formidlet, og barn kan konstruere sin egen forståelse og læring gjennom å imitere og gjøre erfaringer ved å delta i ulike dramatiseringsaktiviteter. Eventyrene kan forståes som stillaser som støtter barnet i dets språklige og sosiale utvikling.

Öhman (1996) sier at eventyrfortellingene gir god plass for språkutvikling. Førskolelæreren kan veve inn i fortellingene nettopp de ordene og begrepene hun vil utvikle. Hun viser også at ved å fremstille eventyrfigurene tredimensjonalt, så vil barn med svak språkforståelse både se, høre og ”ta på” ordene.

Öhman sier videre at empati utvikles gjennom språket og leken, og at eventyrene er en uvurderlig kilde der barn kan få øvelse i å tenke seg inn i andres tanker og følelser.

Eventyrposer – en lekende metode
I vårt arbeid observerer vi ofte at barn som strever med språk og kommunikasjon ikke kommer inn i god lek med andre barn. For disse barna blir det ofte satt i verk individuelle tiltak som kan virke ytterligere segregerende. Vi har sett behovet for voksenstyrte lekeaktiviteter og har derfor introdusert eventyrposer som en metode for å inkludere barn i leken samtidig som leken styrker barns språk- og kommunikasjonsevne.

Vi har utviklet eventyrposer til bl.a. eventyrene Gullhår og de tre bjørnene, Rødhette og ulven, Snøhvit og de syv dvergene og Ole Brum. Dette er eventyr som det er lett å samle figurer og rekvisitter til.

I veiledning til PPT og barnehage understreker vi hvor viktig det er at  barn som strever med samspill og språk, får forberedt seg godt alene med en voksen når en eventyrpose blir introdusert. Den voksne forteller eventyret ved hjelp av konkretene. Barnet får lytte og imitere. Etterpå leker de eventyret sammen. Som en avslutning av aktiviteten ser barnet og den voksne i eventyrboka. Den voksne forteller eller leser og barnet imiterer.
På forhånd har den voksne bestemt seg for hvilke ord, begreper og/eller setningsstrukturer som  skal vektlegges. F. eks i eventyret om Gullhår kan den voksne fokusere på motsetninger og imitering av setninger.

Når barnet har fått repetert eventyret flere ganger og mestrer enkel dramalek med den voksne, blir ett barn til invitert til å være med. Etterhvert som barnet har blitt flinkere til å samspille i dramaleken, utvides gruppa med flere barn. Varigheten av en- til en-situasjonen og størrelsen på barnegruppa i eventyrstunden varierer fra barn til barn.
                  
Hva er det som gjør eventyrene egnet?

Gjentakelsene
At handlinger og replikker gjentar seg i eventyrene, fører til at barna erfarer og hører det samme flere ganger. Det er kjent at barn gjerne vil høre et eventyr igjen og igjen. For barn som strever med språktilegnelsen, er repetisjon et hovedprinsipp for læring.

Visualisering og konkretisering

Mange eventyr lar seg enkelt konkretisere og visualisere, - ved små gjenstander og figurer(bordteater), med bilder (flanellograf), med illustrasjoner i eventyrbøker og gjennom dramatisering.

Barn med språkvansker har ofte store problemer med å forstå ordene. De er helt avhengig av at språket konkretiseres og visualiseres. De har behov for å manipulere med ordene, - ”gripe begrepene”. Eventyrene skaper rom for dette.

Handlingen blir konkretisert med figurene, og for barnet som strever med språkforståelse, vil dette skape mening.

Ord og begrep
Når språk læres, ønsker vi at begrepene skal læres inn på en systematisk måte, slik at det blir lettere å hente dem fram. Å lære de grunnleggende begrepene gjør annen læring lettere. Å lære begreper i motsetningspar anbefales også. Læres begrepet hard, så må man samtidig lære myk for å forstå. I mange eventyr møter vi slike motsatte begrep. I eventyret om Gullhår og de tre bjørnene kunne vi fokusere på og bevisst bruke:
    
stor – liten
    varm – kald
    sulten – mett
    redd – modig
    myk – hard
slem – snill
først – sist
    langsomt – rask
    o.s.v.
Av grunnleggende begrep kan vi for eksempel arbeide med farge, form, størrelse, stilling, smak, lukt, temperatur, funksjon, mønster, o.s.v. (Hansen, Koppen, Svendsen 2006)

De grunnleggende begrepene læres gjennom assosiering, diskriminering og generalisering
Ved at den voksne innfører begrepene på en naturlig måte underveis i dramatiseringen, vil barna etter hvert oppdage sammenhengene. De vil oppfatte forbindelsen mellom ordene og begrepsinnholdet. Gjennom ulike gjetteleker kan vi arbeide med forskjellslæring (diskriminasjonen) av ulike begrep. De skal for eksempel kunne plukke ut gjenstander med rund form fra ulike andre former. Tilslutt kan man generalisere (oppdage likheter) og finne mange ulike ting i omgivelsene som har rund form.

Dialogene
I dialogene i eventyrene er det mange gjentakelser. Dette gjør at barna kan lære seg setningsbygging, - for eksempel spørsmål og svar…..

Fortellerstruktur
De eldste barna kan gjennom å arbeide grundig med eventyret over lengre tid, lære seg handlingsgangen og oppdage sammenhenger i fortellingene. Dette kan føre til at de kan få en begynnende forståelse for fortellingsstrukturen, - en innledning, en handling og en slutt. Enkelte barn kan gjenfortelle eventyrene selv og gjennom en aktiv lytter som også kan stille spørsmål, kan de få hjelp til å se en sak fra andre menneskers synsvinkel og hjelpe dem i utviklingen av et desentrert språk.

Språk og følelser
Språk utvikles best i meningsfulle sammenhenger, og der barnet er motivert og følelsesmessig engasjert. I eventyrene utløses følelser, barnet er aktivt enten lyttende eller direkte handlende.

Er det barn fra forskjellige kulturer i barnehagen, kan man hente eventyr fra andre land. Dette kan skape gjenkjenning, trygghet og glede hos barnet.

Språk, atferd og empati
Mange barn som strever med språket, vil falle utenfor den viktige rolleleken i barnehagen. Barn med liten språkkompetanse kan kompensere ved å være fysisk aktive. Mange ganger kan denne aktiviteten være vanskelig å forstå for andre barn. Det kan oppleves som forstyrrende for leken og de språksvake barna kan bli utestengt. Vi ser likeledes ofte at barn som strever med språket, får tildelt ubetydelige roller, som f.eks hund eller baby. Det er behov for aktiviteter som er tilrettelagt av voksne, dersom disse barna skal komme inn i gode sosiale og språklige aktiviteter.

I eventyrene møter vi konflikter. Vi kan se hvordan det gode vinner over det onde. Dette gir en god anledning til å snakke om rollefigurenes væremåter og handlinger. Vi kan samtale med barna og forsøke å få dem til å tenke seg inn i andres tanker og følelser.

Eksempler på arbeid med følelser og empati
Samtaletema : lei seg – glad
 
Samtaletema: hjelpsomhet, redsel, usikkerhet   

Eventyrposer brukt i utredning og observasjoner
Når vi på oppdrag fra Statped Nord drar ut i kommunene for å veilede i forhold til førskolebarn som ikke utvikler språket som forventet, har vi alltid en eventyrpose med oss. Denne bruker vi både i vår språkobservasjon og i veiledningen til PPT og barnehagen.

Til språkobservasjon
Når små barn skal utredes, er det i noen tilfelle vanskelig å få dem med på formelle tester. Vi har erfart at å foreta språk- og lekeobservasjoner ved hjelp av eventyrposene er av stor verdi.

Observasjon av ord-, setningsproduksjon og uttale
Når gjenstandene en for en tas ut av posen, blir barna spente og nysgjerrige.
Eksempler på observasjon av talespråk:
Hva er det i posen-leken:
Barnet får ta på gjenstandene, plassere dem på ”scenen” (for eksempel et stykke filt) og vi kan stimulere barnet til å benevne gjenstandene gjennom en naturlig samtale.
Hvilke gjenstander kan barnet benevne?
Lager barnet setninger når gjenstandene manipuleres?
Bruker barnet substantiv, verb, preposisjoner, pronomen…?
Er setningene rett bygd opp, og med rett grammatikk?
Hvordan er uttalen?
Kan barnet ettersi/imitere?

Bjørnefar får bind for øynene, og barnet må fortelle han hvor gjenstandene er slik at han kan finne dem.
Hvor er-leken:
Bjørnefar: ”Hvor er skjeia?” Barnet: ”På bordet”
Bjørnefar: ”Hvor er Lillebjørn?” Barnet: ”Under senga.”         

Lillebjørn er liten og vet ikke hva ordene betyr. Han må spørre barna.
Lillebjørn vet ikke-leken:
”Hva er en seng?” ”Hva er en dyne?” ”Hva betyr varm?” ”Hva betyr redd?”

Observasjon av språkforståelse, - setninger, ord og begreper:
Etter at eventyret er fortalt og lekt, vil barnet gjerne leke videre med figurene. Vi kan da introdusere Bjørnemor befaler-leken. Bjørnemor holdes opp og befaler barna etter tur. Spørsmålene kan tilpasses hvert barn og ut fra de ord og begrep en ønsker å fokusere på.:
”Legg lillebjørn i den store senga.”
”Sett Gullhår på stolen som er myk.”
”Legg det største fatet i senga.”

Mens gjenstandene ligger ute på gulvet/bordet, kan Gullhår holdes opp, og så leker man at Gullhår får barna til å gjette hva hun tenker på:.
Gjette-leken:
”Den har blå farge. Den er ikke myk, men hard. Vi bruker den til å sove i.”
”Det har rund form. Det har gul farge. Det står på bordet. Vi bruker det til å ha grøt i.”

Også ryddesituasjonen kan bli en lek og en språkobservasjon.
Eksempler på observasjon av språkforståelse:
Storebjørn befaler-leken:
”Legg dokka i posen.”
”Legg den største senga i posen.”
”Legg noe som har rød farge i posen.”
”Legg noe som har rund form i posen.”
”Legg alle møblene som hører til i stua i posen.”  
”Legg det vi kan sitte på i posen.”
”Legg et fat, en stol og en pute i posen.”
Kims lek:
Noen av rekvisittene i eventyret ligger igjen på bordet. Barna får se i noen sekunder. Så legger vi et teppe på og barnet skal huske hva som ligger under teppet.

Mange vil kjenne igjen flere av disse lekene fra oppgavene i ulike tester som Askeladden, SATS, Reynell språktest.

Til lekeobservasjoner
Gjennom hele førskoleperioden er samspill en viktig drivkraft for språkutviklingen. Barn med språkvansker trenger hjelp til å komme inn i den gode leken. Vi ser ofte at de blir avvist eller ignorert av de andre barna når de prøver å delta i leken. Det er derfor nødvendig å gjøre gode observasjoner av barnet i lek og samspill med andre barn.

Leken som foregår med barnet etter at eventyret er blitt fortalt, gir gode muligheter til å gjøre observasjoner av barnets grunnleggende samspills- og kommuniksjonsferdigheter og lekekompetanse.

Eksempel på observasjonsspørsmål:
Liker barnet å bli ledet av en voksen?
Kan barnet vente på sin tur i rolleleken uten å miste oppmerksomheten?
Er barnet tilskuer mens andre leker?
Tar barnet med seg noen rekvisitter og leker for seg selv?
Kan barnet imitere den voksne? (eks. gjøre kokebevegelser når bjørnemamma lager grøt, vise at Gullhår er redd).
Klarer barnet å inneha en rollefigur og gjennom non-verbal kommuniksjon utføre handlingen til figuren?
Hvordan bruker barnet talespråket i leken?
Deltar barnet i  forhandlingene når rollene skal deles?

Våre erfaringer
I vår evaluering av prosjektet konkluderer vi med at bruk av eventyrposer vil hjelpe barn i utvikling av språkferdigheter og gi dem mestringsopplevelser i det sosiale fellesskapet. Detter er imidlertid betinget av
-    voksenstøttet aktivitet
og
-    følelsesmessig involvering.

Både Öhmann (1996) og Hagtvet (1992) peker på hvor viktig de voksnes bidrag er for å skape et positivt læringsmiljø. Frileken uten voksen støtte gir ikke samme muligheter for utviklingsstøttende læring, hevder de.

I flere barnehager har vi møtt førskolelærere som har tatt i bruk eventyrposer, og som har utviklet sine egne idéer, og dette har ført til viktig og bevisst voksenengasjement.

Gjennom våre observasjoner i barnehager har vi sett at eventyrposene kan stimulere til viktig språkarbeid. Vi er sikre på at barn som strever med språktilegnelsen får god støtte i sin språkutvikling gjennom den muligheten som ligger i
-    visualisering og konkretisering
og
-    repetisjoner.

Barn som deltar i dramaaktivteter blir sett av andre. Synliggjøring er et viktig middel til inkludering. Alle mennesker har et grunnleggende behov for å bli sett. For at alle barn skal bli sett og få en verdsatt rolle i barnegruppa, så kreves det aktive voksne som bekrefter barna og som er modeller gjennom sin anerkjennende kommunikasjon.

Litteraturliste:

Hagtvet, B. og H. Pálsdóttir (1992) Lek med språket. Universitetsforlaget, Oslo

Hansen, A., Koppen, K., Svendsen, A. (2006) Basisbok i begynneropplæring i lesing
    Metodikk-Foreldrekurs-Begrepsundervisning. Info-Vest-Forlag

Nyberg, M.L. (2002) Den magiske sprogpose. Haases pædagogiske skrifter, Ishøj.

Ihlen, L. F. og L. Malinovsky Finnanger (2004) Snakkepakken, a.s. Riktige leker

Vygotsky,L. (1976) Tænkning og sprog. Hans Reitzels Forlag A/S, København

Öhman, M. (1996) Empati gjennom lek og språk. Pedagogisk forum, Oslo