Det er vanlig å anta at barn behersker uttalen av de fleste ord med enkel fonologisk struktur ved 4-årsalderen. Det er også rom for mye individuell variasjon i barns språklydsutvikling, og det er vanskelig å trekke grensen mellom hva som er normalt og hva som er forsinket eller avvikende.
Dette er en oversikt over når 90% av norske barn mestrer de ulike språklydene (Preus, 1982). Dette er en øvre grense for når vi forventer at lydene er på plass for norske barn. Som regel har mange fått de lydene på plass før, men vi setter ikke i gang direkte uttaletrening før barnet har fått sjansen til å nå disse aldersintervallene.
3 år: vokalene og m-, p-, b- og h-lyd.
4 år: n-, t-, d-, j-, f-, v-, og l-lyd.
Hvis s-lyden blir erstattet av en annen lyd, kan dette jobbes med ved 4 år. Vi snakker da ikke om lesping eller s i konsonantforbindelser, men tilfeller av forenklingsprosessen "stopping". S blir erstattet/stoppet av andre lyder, ofte d, t, p, b eller k,g. F.eks. sopp blir topp.
5 år: k-, g- og ng-lyd.
6 år: r-lyd
7 år: s-lyd (etter tannfellingen)
9 år: kj- og skj-lyd